IPA står på flere flasker i hyllen vår enn noen annen stilbetegnelse. Av de 1 066 ølene vi fører i butikken på Brink, har 56 de tre bokstavene i navnet, fra godt tretti bryggerier og fra ti land. Likevel sier forkortelsen i seg selv mindre enn mange tror.
En west coast IPA og en hazy IPA står nemlig side om side i samme avdeling, og i glasset ligner de nesten ikke på hverandre. Den ene er klar og tørr bitter, den andre ser ut som uklar fruktjuice. Nedenfor står det hvilke sorter som finnes, hvor forskjellen kommer fra, og hva bokstavene lover og ikke lover.
Hva de tre bokstavene egentlig betyr
IPA er forkortelsen for India Pale Ale. Navnet stammer fra 1800-tallet, da britiske bryggere sendte lyst øl til Britisk India og humlet det kraftig, fordi humle holdt ølet godt underveis. Den reisen er for lengst fortid, men navnet ble hængende.
I dag sier IPA ikke lenger noe om opprinnelse. Det står for et overgært øl der humlen spiller hovedrollen i stedet for malten. Alt som kommer etter, west coast, hazy, double, session, handler om hvordan humlen er brukt.
Det siste er hele historien. Humle som tilsettes tidlig i kokingen, gir bitterhet. Humle som tilsettes mot slutten, eller først etter kokingen og under gjæringen, gir fremfor alt duft og smak. Hvor bitterheten kommer fra, kan leses i hva humle gjør i øl; rekkefølgen på trinnene står i vår artikkel om å brygge øl.

West coast: klar, tørr og bitter
West coast IPA er den eldste amerikanske tolkningen av stilen og fortsatt den strengeste. Ølet er klart, malten holder seg i bakgrunnen, og bitterheten er kraftig og henger lenge igjen. Humlen gir grapefrukt, furuharpiks og noen ganger et hint av urter.
Vi har tre, mellom 6,6 og 8,5 prosent. Ett av dem kommer fra Bayern og heter rett og slett West Coast IPA. Det viser nøyaktig hvordan betegnelsen fungerer: det er en oppskrift og en smaksretning, ikke et opprinnelsessted.

Hazy og NEIPA: uklar med vilje
Den uklare motparten kom fra New England og ble populær på 2010-tallet. I BJCPs stilguide fra 2021 står den som 21C, Hazy IPA, med New England IPA og NEIPA som andre navn. Heady Topper fra The Alchemist regnes der som den sannsynlige årsaken.
Den guiden holder seg på 6 til 9 prosent alkohol og 25 til 60 IBU. Det siste tallet forklarer mye: bitterheten ligger tydelig lavere enn hos en west coast. Folk som sier at de ikke liker bitter øl, men liker IPA, mener nesten alltid denne typen.
Uklarheten er ikke slurv og heller ikke gjær som blir hengende i svevet. Ifølge samme guide skyldes disen først og fremst kraftig tørrhumling, delvis allerede under gjæringen, der humleoljen omdannes av gjæren. En disig glans hører med, men ølet skal ikke være matt eller gjørmete.
I hyllen vår står ti med hazy eller NEIPA i navnet, fra 0,3 til 8 prosent.

Double, session, white og alkoholfri
De øvrige betegnelsene handler mest om styrke og om hva som ellers inngår.
- Double IPA eller DIPA. Mer malt og mer humle, og dermed mer alkohol. Våre sju ligger mellom 8 og 9,2 prosent. Den kraftigste er en nederlandsk, på 9,2.
- Session IPA. Bevisst holdt lett, slik at humlekarakteren består uten tyngden. Våre to ligger på 4 og 4,5 prosent.
- White IPA. En IPA brygget med gjæren og krydderne fra en hveteøl. Vi fører to, på 5,2 og 6,5 prosent.
- Alkoholfritt og alkoholsvakt. Seks stk., fra 0 til 0,5 prosent, blant dem en alkoholfri NEIPA. Hvordan det lages, står i vår artikkel om alkoholfritt spesialøl.
I tillegg støter man på black IPA, rye IPA og frukt-IPA. Dem har vi for få av til å gi dem egen hylle, men prinsippet er hele tiden det samme: en IPA med noe ekstra eller noe mindre.
Hva som ikke står på etiketten
Ærlig talt: IPA er ikke en beskyttet betegnelse. For trappist og gammel geuze er det fastlagt hvem som kan bruke ordet, for IPA er det ikke det. Et bryggeri kan sette bokstavene på en øl uten at noen kontrollerer om ølet oppfyller dem. West coast og hazy er avtaler mellom bryggerier, ikke regler.
Enda viktigere er det som ikke står på flasken: hvor ferskt ølet er. Nettopp hos en IPA forsvinner humlearomaen først, og hos de uklare typene går det raskest. En quadrupel kan man legge bort i årevis, en hazy IPA egentlig ikke. Se derfor nøyere på datoen på flasken hos denne stilen enn hos noen annen, og regn i måneder, ikke i år. Mer om det kan leses under holdbarhet på spesialøl.
Og de bør ikke serveres for kalde. Mellom åtte og ti grader kommer humlen fram; rett fra kjøleskapet er det lite igjen av den. Hele serien per stil står i serveringstemperatur for øl.
Hvor man kan begynne
Forskjellen mellom typene trenger ingen å få forklart så snart de står side om side. Det lønner seg å sette en west coast ved siden av en hazy samme kveld, og deretter en double, for å se hva styrke gjør med den samme ideen. En av de fire nedenfor, IPA-en fra Brouwerij ’t IJ, er et godt målepunkt: en nederlandsk IPA på 7 prosent som ligger nøyaktig midt mellom de to ytterpunktene.
Se mer
Hvor IPA står blant de andre stilene, kan du lese i ølstiler på rad og rekke. Leter du etter forskjellen fra stilen IPA stammer fra, hjelper vår spørsmålsside om forskjellen på en IPA og en pale ale.
Hele ølhyllen står på vår ølside: 1066 øl fra 248 bryggerier, hvorav 545 fra Nederland, 369 fra Belgia og 152 fra andre steder. Søker du etter stil eller bryggeri, kommer du raskest frem med søkemotoren for sortimentet.
Vet du ikke hvilken retning du vil gå, ring oss gjerne på 0570 541 278. Fortell hvilken IPA du sist likte, så finner vi den neste.


Whisky
Øl
Vin
Brennevin
Aperitiff og noe spesielt
Alkoholfri
Glass og annet
Samarbeid
Whisky
Vin
Øl
Gin
Rom
Likør
Jenever
Cognac
For deres egen gruppe
Ring
E-post
Kom innom
Åpningstider