Angel’s share: hoeveel whisky er in het pakhuis verdampt
Tijdens het rijpen verdampt er elk jaar whisky uit het vat. Hoeveel dat is, waarom warme landen veel meer verliezen, en wat het met het alcoholpercentage doet.
Tijdens het rijpen verdampt er elk jaar whisky uit het vat. Hoeveel dat is, waarom warme landen veel meer verliezen, en wat het met het alcoholpercentage doet.
Port in een saus of in een stoofpeer vraagt een andere fles dan port in een glas. Welke stijl waarvoor werkt, en welke flessen u beter ongekookt laat.
Cubaanse rum wordt van melasse gestookt, rijpt op gebruikte vaten in een warm klimaat en gaat verplicht over actieve kool. Wat dat met de fles doet, en wat anejo op het etiket wel en niet betekent.
Bourbon, sherry, port, madeira, wijn of nieuw eiken: welk vat de whisky ingaat bepaalt veel. Wij zetten de vatsoorten op een rij en leggen uit wat first fill, refill en finish werkelijk zeggen.
Brandewijn is letterlijk gebrande wijn, en het Engelse brandy komt uit het Nederlands. Waar de drie woorden vandaan komen, en wat de wet van elke naam eist.
Jenever hoeft van de wet helemaal niet op hout. Toch staat er bij ruim vijftig flessen in ons schap een vat op het etiket. Welke vaten de stokers gebruiken, wat die doen, en wat er niet bij staat.
VS, VSOP, Napoléon, XO en Hors d'Âge zijn wettelijke leeftijdsgrenzen, geen smaakoordelen. Wat elke aanduiding minstens vraagt, waarom XO in 2018 van zes naar tien jaar ging, en wat er juist niet op het etiket staat.
I mange flasker amaretto er det ingen mandel, men kjernen fra en aprikos. Hvor smaken kommer fra, og hva etiketten må og ikke må si om det.
Een fles fino is binnen een week vlak, terwijl een pedro ximenez maanden meegaat. Per stijl hoe lang sherry goed blijft na het openen, en waar u de fles het best neerzet.
Whisky hoeft niet te wachten tot na het eten. Wat u moet weten over schenkmaat, volgorde en de drie manieren om een dram naast een gerecht te zetten.
Hvitvin kommer ofte for kald på bordet og rødvin for varm. Hvilken temperatur som hører til hvilken vin, og hvordan en flaske raskt får riktig temperatur.
Single malt, blended malt, single grain eller blend: ordene på en whiskyetikett handler om kornet, kjelen og antallet destillerier. Vi stiller typene opp på rekke.
West coast, hazy, double, session eller white: bokstavene IPA sier mindre enn man skulle tro. Hvilke typer som finnes, hvor forskjellen kommer fra, og hvorfor datoen på flasken teller ekstra for denne stilen.
Lowlands er i den skotske whiskyloven alt sør for en linje som er beskrevet med veinumre. Hva den betegnelsen sier og ikke sier om flasken, og hvilke destillerier som ligger der.
Pæren i en flaske poire williams er ikke presset inn: den har vokst der inne. Hvordan det foregår i frukthagen, hvilken pære det er, og hva etiketten sier og ikke sier om det.
Røyken kommer fra mallteriet, ikke fra fatet, og finnes langt fra bare på Islay. Hvor røyken kommer fra, hva et ppm-tall sier og ikke sier, og hvilke hus som fyrer med torv.
Et smalt glass, romtemperatur og ingen hast. Hvordan du drikker calvados, når flasken kommer på bordet, og hva trou normand egentlig er.
Polen er det eneste landet som har fått fastsatt når en flaske polsk vodka kan kalles det. Hva betegnelsen krever, hvorfor rug spiller en så stor rolle, og hvorfor ikke all vodka fra Polen omfattes av den.
”Inneholder sulfitter” står på nesten hver flaske. Hva sulfitt gjør i kjelleren, hvor mye som er tillatt ifølge de europeiske reglene, og hva regelen sier og ikke sier.
Frukt, urter, nøtter og fløte: hvilke typer likør som finnes, hvor grensene mellom typene kommer fra, og hvor mange flasker vi fører av hver type.
Highland er Skottlands største beskyttede whiskyområde, fra Perthshire til nordkysten. Hva betegnelsen juridisk betyr, hvorfor øyene ifølge loven også omfattes av den, og hvorfor regionen forteller så lite om smaken.
Gin begynner ikke med einebær, men med nøytral alkohol. Hvordan den lages, hvordan plantedelene kommer i, og hva destillatøren kaster.
En pilsner vil ha det kaldt, en imperial stout nesten kjellervarm. Retningslinjen per ølstil, hvorfor kjøleskapet ditt er for kaldt for de fleste øl, og hva som går galt i fryseren.
En åpnet flaske whisky blir ikke dårlig, men den endrer seg. Om luften over whiskyen, hvorfor flasken bør stå oppreist og når det hjelper å helle over.
I noen flasker mezcal ligger det en larve i bunnen, og i tequila aldri. Hva dyret egentlig er, hvordan det havnet i flasken og hva det ikke gjør.
En teskje whisky fra et annet destilleri gjør juridisk sett en single malt til en blended malt. Derfor står Laphroaig noen ganger som Williamson på etiketten.
En åpnet vinflaske holder seg som regel god i tre til fem dager, musserende vin kortere og portvin mye lenger. Hva oksygen gjør, og hvordan det kan bremses.
Skal flasken være kald eller ikke? Hva kulde gjør med bitterheten, hvilket glass man tar, og hva som skiller den frisiske beerenburgen fra den italienske amaroen.
Korksmak er en lukt, ikke en smak, og en bit kork i glasset ditt har ingenting med den å gjøre. Hva du kjenner den igjen på, hva det ikke er, og hva du gjør med en slik flaske.
Whiskystein kjøler, men mye mindre enn man tror. Is kjøler og fortynner, vann fortynner bare. Hva hver av de tre gjør med whiskyglasset, og når man bruker hva.
Først smakes den ren, og først deretter avgjøres det hva som skal i. Hva glasset gjør, hva vann og is gjør med duften, og når blanding nettopp er det klokeste valget.
Laphroaig, Bruichladdich, Bunnahabhain: de fleste skotske whiskynavn kommer fra gælisk og høres annerledes ut enn de ser ut. En uttalehjelp med vanlige norske lyder, med betydningen.
Bockøl er ikke en farge, men en tyngde. Om navnet som kommer fra Einbeck, hvorfor bock opprinnelig er et vårøl, og de sekstiåtte bockølene i hylla vår.
På noen whiskyflasker står det non chill filtered. Hva som skjer ved kjølefiltreringen, hvorfor 46 prosent er grensen, og hvorfor uklar whisky ikke er en feil.
På nesten hver eneste flaske står det "best før", men den datoen sier noe annet enn man tror. Hvilke øl som drikkes unge, hvilke som tvert imot blir bedre av et års lagring, og hvordan de oppbevares.
Cognac og armagnac er begge destillerte franske viner, men kjelen, druen og fatet er forskjellige. Hva som er lovfestet, og hva det betyr på etiketten.
Jenever drikkes av et lite glass, fylt til randen. Hvilken jenever som skal være iskald og hvilken ikke, hvordan en kopstoot foregår, og hvordan en åpnet flaske oppbevares.
Tumbler, Glencairn eller copita: hvert whiskyglass er laget for noe forskjellig. Hva formen gjør med duften, og hvilket glass du velger til hva.
Portvin og sherry er begge sterkvin, men den avgjørende forskjellen ligger i tidspunktet da alkoholen tilsettes vinen. Det forklarer hvorfor portvin er søt og sherry tørr.
Op ons alcoholvrije schap staan 49 bieren: weizen, witbier, IPA, blond, radler en een trappist. Geen stout, geen tripel, geen bok. Waarom sommige bierstijlen zich zonder alcohol laten maken en andere niet.
En dram har ikke noe fast mål. Hva et standardglass whisky er, hvor mange glass det blir av en flaske på sytti centiliter, og hvorfor prosenten på etiketten teller med.
Kjøleskap eller fryser? Limoncello skal være iskald, men ikke alle flasker tåler fryseren. Pluss: hvorfor den blir uklar, hvilket glass som passer til, og når den serveres.
Sherry cask står på hundrevis av whiskyflasker, men hva betyr det? Om seasoning i Jerez, forskjellen mellom matured og finish, og hvorfor fargen ikke beviser noe.
Rosé er ikke en blanding av rød og hvit vin. Fargen kommer fra skallen, og hvor lenge saften er i kontakt med den avgjør alt. Tre metoder på rad.
Cask strength betyr fatstyrke: etter fatet er det ikke tilsatt vann. Hvorfor styrken varierer fra batch til batch og etter alder, og hvordan en slik whisky drikkes.
Linie er det gamle ordet for ekvator. Hvorfor fatene gjør den reisen, hva det gjør med drikken, og hva etiketten forteller og ikke forteller.
Kirsch er destillert frukt og ikke likør. Hva de europeiske reglene foreskriver, hvor den kommer fra, og hva den brukes til på kjøkkenet og i glasset.
Ung grappa serveres kaldere enn lagret. Men hvor mye kaldere? To italienske kilder gir ulike tall. Pluss riktig glass og riktig øyeblikk.
Secco eller dolce, fine eller vergine: to ord på etiketten avgjør hvilken marsala som hører hjemme i gryten og hvilken i glasset. Vi stiller dem side om side.
Rød, hvit eller tørr: forskjellen mellom de tre vermouthstilene ligger i farge, sukker og opprinnelse. Hva som er i flasken, og hvilken som brukes til hva.
Sherry har ingen årgang. Den modnes i en solera: rader av fat som fyller opp hverandre, ofte under et levende gjærlag som kalles flor. Slik fungerer systemet.
Vieux er ikke cognac, og det merker man i glasset. Hva som er i flasken, hvilket glass som passer, hva is og vann gjør med den, og hvorfor kaffen er dens faste bestemmelsessted.
Calvados kommer ikke fra druer, men fra epler. Hvilke sorter som brukes, hvorfor det først lages sider, hvilken kjele som er tillatt per appellasjon, og hva Fine, VSOP og XO egentlig sier om alderen.
Et årstall på en armagnacflaske er ikke en alder, men et høstår. Hva en millesime krever, hvorfor tappeåret er minst like viktig, og hvilke tre flasker med årstall som står i Bathmen.
Solera, Solera Reserva eller Solera Gran Reserva: på en spansk brandyflaske står en betegnelse som er fastsatt helt ned til måneden. Hva de tre ordene foreskriver, og hvordan modningen i Jerez fungerer.
Dubbel, tripel, weizen, stout, IPA: ølstiler er nesten aldri lovfestet. Hvilke ord på en øletikett som faktisk lover noe, og hvilke som ikke gjør det.
Hva som er i en ferdigblandet cocktail, hvorfor det hører vann til, og hva alkoholprosenten på etiketten sier og ikke sier.
På hyllen vår står den ene esken på 20 ml og den andre på 2 cl. Det er samme mål. Hva en shot egentlig er, og hvorfor glasset blir større.
Zes flessen in een doos is nog geen proeverij. Zo is een bierpakket op te bouwen van licht naar zwaar, welke stijlen elkaar aanvullen en welke fles er bewust uit hoort te springen.
Atten flasker fra ni hus, og på fire av dem står ordet jenever. Om solbær, om hvorfor sitronbrandy ikke er brandy, og om de lovfestede grensene mellom jenever, likør og likorette.
Advocaat består i stor grad av egg, og det bestemmer holdbarheten. Om datoen på flasken, om oksidasjon og smakstap, og om det beste stedet for en åpnet og en uåpnet flaske.
Absint lages med malurt, grønn anis og fennikel. Om den europeiske thujongrensen i milligram per kilo, om forbudene mellom 1906 og 1915 og om gjenåpningen av markedet mellom 2004 og 2011.
Aquavit skal hovedsakelig få smaken sin fra karve eller dill, og det står slik i loven. Om hva som skiller dansk, norsk og svensk, og om Linies fat som to ganger krysser ekvator.
Vieux har sin egen nederlandske beskrivelse i loven, og der står ingen drue i den. Hva som til gjengjeld er i den, hvorfor den heller ikke kan hete brandy, og hva som kan sees på flasken.
Innenfor armagnac-appellasjonen ligger tre områder, hver med sin egen undergrunn. Hva sand, leire og kalk gjør med eau-de-vie, og hvorfor armagnac klassisk destilleres i en kontinuerlig kjele.
Calvados har tre appellasjoner, hver med egne regler for kjelen, frukten og modningen. Pays d'Auge skal destilleres to ganger, Domfrontais inneholder minst tretti prosent pærer.
Brandy is een Europese categorie met eigen eisen. Cognac legt daar een afgebakend gebied, een vaste druivenlijst en een dubbele ketelstook bovenop. Wat dat betekent voor de 57 flessen in ons schap.
Fruktdestillater deles inn i tre grupper: destillert av fersk frukt, destillert av presserester eller macerert i nøytral alkohol. Hvor grensene går og hva navnene betyr.
Bianca, invecchiata, barricata og riserva er ikke synonymer, men lovfestede betegnelser med egne krav. Hva hvert begrep nøyaktig krever, og hva som ikke står på etiketten.
De fire drunavnene på en madeiraflaske danner en skala fra tørr til søt. Om tidspunktet for forsterkning, estufagem sammenlignet med canteiro og klassene av marsala.
Vermut er aromatisert vin og ikke brennevin, og det avgjør alt når det gjelder holdbarheten. Med tidsrom per stil og den egentlige forskjellen mellom dry og rosso.
Fino, amontillado og oloroso skiller seg ikke fra hverandre i drue eller alder, men i måten de modnes på. Om flor, oksidasjon og hvor palo cortado havner imellom.
Salt og lime hører til en bestemt type tequila, og det er ikke den typen som oftest selges nå. Om opprinnelsen til bruken, sangrita og valg av glass.
Tequila og mezcal kommer begge fra agave, men ikke fra samme område, ikke fra samme plante og ikke fra samme ovn. Om kartet, gropovnen med vedfyring og klassene.
På en tequilaflaske står det enten at alt sukkeret kommer fra agave, eller så står ikke den regelen der. Om mixto og de 51 prosentene, NOM-nummeret og hva 100 prosent agave ikke garanterer.
Blanco, reposado en añejo zijn geen stijlnamen maar klassen uit de Mexicaanse norm, met een minimum aantal maanden erachter. Over de termijnen, de maat van het vat en cristalino.
Angostura går i med skvett, urtebitter i glass. Om flaskestørrelsen, hva 44,7 prosent betyr her og hvor Angostura kommer fra.
Navnet kommer fra en amsterdamsk krydderhandler, ikke fra en region. Om varemerkeretten bak den andre e-en, hva som havner i flasken og hvordan styrkene varierer.
Amaro betekent bitter. Over macereren in plaats van stoken, de families light, medium, fernet en carciofo, en uit welke streek elk huis komt.
Campari staat op 25 procent, Aperol op 11. Over het verschil in bitterheid, de rol van gentiaan en kinabast, en waarom beide merken van hetzelfde huis zijn.
Cola en spa dekken de hele avond niet. Wat er per moment op tafel komt, hoeveel soorten genoeg is, en waarom het glas belangrijker is dan de fles.
Champagne, prosecco en cava zijn beschermde streeknamen, en een wijn met zo'n naam mag helemaal niet gedealcoholiseerd worden. Wat er dan wel op het etiket staat.
Ensian, kinabark, bitter appelsin og malurt: hvor bitterheten i en alkoholfri aperitiff kommer fra, og hvorfor den ikke kan kalles vermut.
Alcoholvrij, alcoholarm en 0,0 zijn drie verschillende dingen, geregeld in drie verschillende wetten. Welke grens waar ligt, en wat er verplicht op het etiket moet.
Gin moet wettelijk minstens 37,5 procent alcohol hebben, dus een fles van nul procent mag geen gin heten. Hoe zo'n fles dan wel gemaakt wordt, en waarom er suiker en peper bij moeten.
Hvit portvin er ikke én smak. Om de fem trinnene på søthetsskalaen, hvit portvin som har modnet på tre, og glasset den hører hjemme i.
Beide komen van één oogst, maar de LBV blijft vier tot zes jaar langer op vat. Dat verschil bepaalt of de fles door een karaf moet of niet.
En tawny holder seg i uker, en gammel vintage bare en dag eller to. Hvorfor forskjellen finnes, per stil, pluss hva man selv kan gjøre for å forlenge holdbarheten.
Tallet på en tawny er blendens gjennomsnittsalder, ikke alderen på den yngste vinen. Om kontrollen, husstilen og colheita.
Ruby og tawny begynner likt og skilles først i kjelleren. Om store kar, små pipes, oksygen og hva fargen avslører og ikke avslører.
Konjakk modnes ikke videre på flasken. Hva som derimot skjer, avhenger av luftvolumet over drikken, av lys og varme og av korken, som skal stå oppreist.
Glasset, temperaturen og isen gjør større forskjell enn hvilken flaske som åpnes. Hvorfor tulipanglasset fungerer bedre enn ballongglasset, og hva kulde gjør med duften.
Fra syrlig ugni blanc til eau-de-vie: to ganger destillering over åpen ild i en kobber-alambic charentais, klar til 31. mars, og deretter år på fransk eik.
Cognac-området er delt inn i seks cru'er, trukket langs kritlaget i undergrunnen. Om Grande Champagne, Borderies, Bois og hva Fine Champagne krever.
De letters op een cognacfles zeggen hoe oud de jongste eau-de-vie minimaal is. Over het compte-systeem, de telling vanaf 1 april en waarom XO sinds 2018 tien jaar is.
To stavemåter for det samme, begge riktige. En historie om det polske og det russiske alfabetet og om hva de europeiske reglene forstår med det.
Femdobbelt destillert, tre ganger filtrert: ingen av tallene er fastsatt eller kontrollert. Hva som teknisk ligger bak, og hva man kan stole på.
Ved førti prosent fryser ikke vodka i en husholdningsfryser, men kulden tar likevel duften med seg. Når det er en vinning, og når noe går tapt.
Tre kategorier som begynner med den samme nøytrale alkoholen. Loven trekker grensene, og de går annerledes enn de fleste tror.
Potet eller korn: råvaren avgjør hvor mye arbeid en liter vodka koster og hva som blir igjen i flasken. Hva reglene sier om det og hvordan det kan ses.
På etiketten er advocaat og eggelikør det samme ordet. Grensen som faktisk betyr noe går mellom advocaat og likør med egg, og den ligger i mengden eggeplomme per liter.
På de fleste likører står det ingen holdbarhetsdato, og det er det en grunn til. Hvorfor sukkerlikører med høy prosent nesten ikke endrer seg, mens fløte- og eggelikør gjør det.
Creme de er ikke en fløtelikør, men en sukkernorm: minst 250 gram per liter, og for creme de cassis til og med mer enn 400 gram. Hva betegnelsen garanterer, og hva den ikke garanterer.
Twee van deze vier namen zeggen iets over de drank, twee zijn merken, en geen van vieren is een wettelijke categorie. Over gedroogde bittere schil, drie keer stoken en het verschil tussen neutrale alcohol en cognac.
Likør begynner juridisk ved femten prosent alkohol og hundre gram sukker per liter. Under det kan ikke ordet stå på flasken. Hvorfor så mange flasker ligger på nøyaktig 14,9 prosent, og hva likorette betyr og ikke betyr.
Fremstilling av jenever består av tre spor som først møtes til slutt: maltvin av korn, et urtedestillat med einebær og nøytral alkohol fra kolonnen. Byggeplanen steg for steg.
Forskjellen mellom ung og gammel jenever dreier seg om én grense: femten prosent maltvin. Corenwijn ligger på femtien. De tre stilene side om side i en tabell, med det tabellen ikke forteller.
Corenwijn moet voor minstens eenenvijftig procent uit moutwijn bestaan en alle alcohol erin komt uit graan. Over de eisen, de drie spellingen en de streek waar de stijl vandaan komt.
Oude jenever er ikke en alder, men en nedre grense: minst femten prosent maltvin. Om hvordan maltvin oppstår i tre destillasjonsrunder, hva tre gjør og ikke gjør med den, og hvorfor fargen ikke forteller noe.
Jong på en jeneverflaske er ikke en alder, men en oppskrift: høyst femten prosent maltvin, høyst ti gram sukker per liter og fargeløs. Hvor den grensen kommer fra, og hva man bør se etter i butikken.
Hvor rommens alkoholprosent kommer fra, hvorfor førti prosent ble normen, og hva overproof, navy strength og fatstyrke egentlig betyr.
Rom har ingen offisiell inndeling, men det finnes tre skoler: den spanske, den engelske og den franske. I tillegg kommer den andre skillelinjen som virkelig betyr noe: kjelen.
Rom begynner med sukkerrør og ender på flaske via melasse eller fersk saft, gjæring, kjel og fat. Hvert trinn forklart, med valgene som destillatøren tar.
Forskjellen på hvit og brun rom ligger bare delvis i alderen. Om hva fatet gjør, hva karamellfarge gjør og hvorfor farge beviser så lite.
Rhum agricole begynner ikke med melasse, men med nypresset sukkerrørsaft. Om Martiniques AOC, colonne créole og clairin fra Haiti.
De tonic is meestal het grootste deel van het glas. Welke soorten er zijn, hoe te kiezen op wat de gin niet is, en welke drie dingen meer uitmaken dan het merk.
Old Tom er den søtede ginen og har ingen lovfestet definisjon. Hvor sukkerdoseringen ligger mellom London Dry og likør, og hvorfor de klassiske cocktailene krever den.
Av de 482 ginene i Bathmen kommer 101 fra Nederland, fra 34 produsenter. Hvor de ligger, fra Schiedam til Deventer, og hva en jenever-fortid gjør med en gin.
London Dry sier ingenting om hvor ginen er laget. Det er en produksjonsmetode med harde regler: alt fra en redestillasjon, ingen fargestoff og nesten ingen sukker.
Sloe gin når ikke opp til de 37,5 prosentene som kreves for gin, og er derfor juridisk sett en likør. Hva slåpetørnbær er, hvordan de havner på flasken, og hvorfor det må sukker i.
Malting, mesking, koking med humle, gjæring og lagring. Hva hvert trinn i bryggingen gjør i glasset, hvor forskjellen på overgjæring og undergjæring ligger, og hva tørrhumling egentlig er.
Italia er et vinland som først sent fikk sin egen ølhistorie. Om den industrielle pilsen, den birra artigianale som har vokst fram siden 1996, italian pilsner med tørrhumling, og kastanje og druemost i kjelen.
Fløyte, vase, amsterdammertje, tulipan, kalk og krus: hvilken størrelse som hører hvor, hvorfor formen styrer skum og duft, og hvorfor en tripel ikke hører hjemme i en fløyte.
Glutenvrij bier ontstaat op twee manieren: brouwen van gierst, sorghum of boekweit, of gewoon gerstebier waar het gluten met een enzym uit is gehaald.
På en full kasse øl er det 3,90 euro i pant: 1,50 euro for kassen og 10 cent per flaske. Dertil kommer det bokser, plastflasker og spesialøl gir.
Dezelfde twee woorden op het etiket, twee totaal verschillende bieren. Waar het Nederlandse oud bruin vandaan komt, wat het Vlaamse oud bruin op eiken foeders doet, en waar die bruine kleur zit.
Av de 892 ølene i Bathmen er niogførti alkoholfrie. Det finnes tre måter å lage et slikt øl på, og alle tre gir noe forskjellig.
Vi fører 39 tyske øl mot 313 belgiske. Hva Reinheitsgebot fra 1516 foreskriver og ikke foreskriver, hvilken stil som hører til hvilken region, og hvorfor tyske bryggerier holder seg så lenge til én øl.
Een werkend recept voor Vlaams stoofvlees, plus het antwoord op de vraag die bij ons het vaakst gesteld wordt: welk bier gaat erin, en wat doet dat met de saus.
313 av våre 892 øl kommer fra Belgia. Hva trappistmerket egentlig betyr, hvordan klosterøl skiller seg fra det, og hvordan lambiek, geuze og kriek oppstod i Zennedalen.
Den tradisjonelle metoden med omgjæring på flasken ved siden av tankmetoden, champagne, crémant, cava, prosecco og franciacorta på rekke, og hva brut, extra brut og demi-sec nøyaktig betyr.
Chardonnay finnes på nitti av vinene våre og kommer fra åtte land. Hvorfor Chablis, Côte de Beaune, Champagne og den nye verden blir så forskjellige, og hva tre, malolaktisk omdannelse og batonnage gjør med det.
Alkoholfri vin begynner som vanlig vin; alkoholen fjernes etterpå. Hvordan vakuumdestillasjon og omvendt osmose fungerer, og hva 0,0 prosent betyr juridisk.
Corvina og rondinella kommer først i månedsvis på tørkeloftet. Hva appassimento gjør med druen, og hvordan Amarone skiller seg fra Valpolicella, Ripasso og Recioto.
Søt hvitvin oppstår på fire måter: edelråte, nedfrysing, tørking og en gjæring som stoppes. Hva som nøyaktig skjer i Sauternes, Tokaj og Piemonte.
Rioja i korte trekk: tempranillo, delområdene Rioja Alta, Alavesa og Oriental, hva crianza, reserva og gran reserva nøyaktig krever, og hvorfor fatet er amerikansk.
Barolo komt van één druivenras, uit elf gemeenten in de Langhe, en mag pas na ruim drie jaar de deur uit. Wat de DOCG voorschrijft, en waarin Barbaresco verschilt.
Hvitvin presses uten skallene, og det endrer alt. Om de mest kjente hvite druene, tørr mot søt, og hva tre og gjær gjør med dem.
Primitivo kommer fra Puglia, Italias hæl. Om varmen og jorden, båndet til zinfandel og tribidrag, og hvorfor Primitivo di Manduria er noe annet enn vanlig Primitivo.
Het sap van een blauwe druif is kleurloos. Waar de kleur en de stroefheid van rode wijn dan wel vandaan komen, en wat klimaat en eikenhout ermee doen.
Maltning, maling, mesking, gjæring, destillasjon og modning. Hva hvert trinn gjør i glasset, og hvorfor en pot still gir noe annet enn en kolonne.
Tjueåtte land utenfor Skottland, Irland, USA og Japan leverer whisky til hyllen vår. Hvorfor disse husene modner raskere og arbeider med annet korn og annet tre.
Campbeltown hadde en gang nesten tretti destillerier og beholdt to. Hvordan byen likevel forble en egen whiskyregion, og hva som fortsatt destilleres der nå.
Skye, Mull, Arran, Harris, Orkney, Jura og Raasay lager alle whisky, men Islands er offisielt ikke en skotsk region. Hva øyene deler, og hvor de skiller lag.
Tallet på en whiskyflaske viser til den yngste whiskyen i blandingen, ikke gjennomsnittet. Hva som skjer i fatet i de årene, hva NAS betyr og hvorfor eldre ikke automatisk er bedre.
Røyken i en røykpreget whisky oppstår i ett øyeblikk: når bygget tørkes over torvild. Hva torv er, hva ppm måler, og hvorfor ikke all Islay-whisky er røykpreget.
Av de 3 784 whiskyene i Bathmen kommer 696 fra Speyside. Hvorfor ligger flest destillerier i verden akkurat der, og stemmer det at de ligner hverandre?
Hva bourbon må være ifølge loven, hva rye skiller seg i, hva Tennessee whiskey gjør ekstra, og hvorfor fatene fra Kentucky havner i skotsk, irsk og japansk whisky.
Speyside, Highlands, Lowlands, Islay og Campbeltown står i loven. Hva de fem regionene sier om en flaske skotsk whisky, og hva de ikke sier.
Hvorfor står det noen ganger et e i whiskey, hva gir den tredje destillasjonen, og hvorfor finnes single pot still bare på Irland? En rundtur i irsk whiskey, fra nesten-undergangen til gjenoppstandelsen.
Japan bygde whiskyen sin etter skotsk modell og endte et helt annet sted. Om bytthandelen med fat som ikke finnes, om mizunara-eik, og hvorfor destilleriets navn sier mer enn landet.