Til innholdet
Denne siden er ennå ikke helt tilgjengelig på norsk. Vi hjelper gjerne på telefon: +31 570 541 278.

Over bockje

Deze auteur heeft nog geen informatie verstrekt.
So far bockje has created 151 blog entries.

Angel’s share: hoeveel whisky er in het pakhuis verdampt

Tijdens het rijpen verdampt er elk jaar whisky uit het vat. Hoeveel dat is, waarom warme landen veel meer verliezen, en wat het met het alcoholpercentage doet.

Av |2026-11-14T06:17:51+01:0014 november 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Angel’s share: hoeveel whisky er in het pakhuis verdampt

Cubaanse rum: hoe hij gemaakt wordt en waarom hij licht is

Cubaanse rum wordt van melasse gestookt, rijpt op gebruikte vaten in een warm klimaat en gaat verplicht over actieve kool. Wat dat met de fles doet, en wat anejo op het etiket wel en niet betekent.

Av |2026-11-12T06:24:53+01:0012 november 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Cubaanse rum: hoe hij gemaakt wordt en waarom hij licht is

Soorten whiskyvaten: bourbon, sherry, port en de rest

Bourbon, sherry, port, madeira, wijn of nieuw eiken: welk vat de whisky ingaat bepaalt veel. Wij zetten de vatsoorten op een rij en leggen uit wat first fill, refill en finish werkelijk zeggen.

Av |2026-11-11T06:32:16+01:0011 november 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Soorten whiskyvaten: bourbon, sherry, port en de rest

Brandewijn, eau de vie en brandy: waar de woorden vandaan komen

Brandewijn is letterlijk gebrande wijn, en het Engelse brandy komt uit het Nederlands. Waar de drie woorden vandaan komen, en wat de wet van elke naam eist.

Av |2026-11-10T06:34:44+01:0010 november 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Brandewijn, eau de vie en brandy: waar de woorden vandaan komen

Vatgerijpte jenever: welk vat de jenever ingaat en wat dat doet

Jenever hoeft van de wet helemaal niet op hout. Toch staat er bij ruim vijftig flessen in ons schap een vat op het etiket. Welke vaten de stokers gebruiken, wat die doen, en wat er niet bij staat.

Av |2026-11-09T06:35:13+01:009 november 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Vatgerijpte jenever: welk vat de jenever ingaat en wat dat doet

VS, VSOP, Napoléon og XO på en armagnacflaske: hva de betyr

VS, VSOP, Napoléon, XO en Hors d'Âge zijn wettelijke leeftijdsgrenzen, geen smaakoordelen. Wat elke aanduiding minstens vraagt, waarom XO in 2018 van zes naar tien jaar ging, en wat er juist niet op het etiket staat.

Av |2026-11-08T06:25:02+01:008. november 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for VS, VSOP, Napoléon og XO på en armagnacflaske: hva de betyr

Oppbevaring av sherry etter åpning: hvor lenge hver stil holder seg

Een fles fino is binnen een week vlak, terwijl een pedro ximenez maanden meegaat. Per stijl hoe lang sherry goed blijft na het openen, en waar u de fles het best neerzet.

Av |2026-11-06T06:33:43+01:006. november 2026|Ukategorisert|Kommentarer er stengt for Oppbevaring av sherry etter åpning: hvor lenge hver stil holder seg

Serveringstemperatur for vin: hvor kald eller varm per type

Hvitvin kommer ofte for kald på bordet og rødvin for varm. Hvilken temperatur som hører til hvilken vin, og hvordan en flaske raskt får riktig temperatur.

Av |2026-11-04T06:26:34+01:004. november 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Vinens serveringstemperatur: hvor kald eller varm hver type skal være

IPA-typer i oversikt: fra west coast til hazy

West coast, hazy, double, session eller white: bokstavene IPA sier mindre enn man skulle tro. Hvilke typer som finnes, hvor forskjellen kommer fra, og hvorfor datoen på flasken teller ekstra for denne stilen.

Av |2026-11-02T06:48:31+01:002. november 2026|Ukategorisert|Kommentarer er stengt for IPA-typer på rekke og rad: fra west coast til hazy

Hvordan kommer pæren inn i flasken med poire williams

Pæren i en flaske poire williams er ikke presset inn: den har vokst der inne. Hvordan det foregår i frukthagen, hvilken pære det er, og hva etiketten sier og ikke sier om det.

Av |2026-10-25T07:10:16+01:0025. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Hvordan kommer pæra inn i flasken med en poire williams

Røykfull whisky: fra lett røyk til kraftig torvet

Røyken kommer fra mallteriet, ikke fra fatet, og finnes langt fra bare på Islay. Hvor røyken kommer fra, hva et ppm-tall sier og ikke sier, og hvilke hus som fyrer med torv.

Av |2026-10-24T07:44:47+02:0024. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Røykfull whisky: fra lett røyk til kraftig torvrøykt

Hoe u calvados drinkt: het glas, de temperatuur en de trou normand

Et smalt glass, romtemperatur og ingen hast. Hvordan du drikker calvados, når flasken kommer på bordet, og hva trou normand egentlig er.

Av |2026-10-23T07:27:50+02:0023. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Slik drikker du calvados: glasset, temperaturen og trou normand

Poolse wodka: wanneer een fles Polska Wodka mag heten

Polen er det eneste landet som har fått fastsatt når en flaske polsk vodka kan kalles det. Hva betegnelsen krever, hvorfor rug spiller en så stor rolle, og hvorfor ikke all vodka fra Polen omfattes av den.

Av |2026-10-22T07:43:17+02:0022. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Polsk vodka: når en flaske kan hete Polska Wodka

Sulfitt i vin: hva det gjør og hvorfor det står på etiketten

”Inneholder sulfitter” står på nesten hver flaske. Hva sulfitt gjør i kjelleren, hvor mye som er tillatt ifølge de europeiske reglene, og hva regelen sier og ikke sier.

Av |2026-10-21T07:26:49+02:0021. oktober 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Sulfiet in wijn: wat het doet en waarom het op het etiket staat

Highland-whisky: Skottlands største whiskyregion

Highland er Skottlands største beskyttede whiskyområde, fra Perthshire til nordkysten. Hva betegnelsen juridisk betyr, hvorfor øyene ifølge loven også omfattes av den, og hvorfor regionen forteller så lite om smaken.

Av |2026-10-19T07:46:39+02:0019. oktober 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Highland whisky: het grootste whiskygebied van Schotland

Schenktemperatuur bier: welke stijl schenkt u op welke temperatuur

En pilsner vil ha det kaldt, en imperial stout nesten kjellervarm. Retningslinjen per ølstil, hvorfor kjøleskapet ditt er for kaldt for de fleste øl, og hva som går galt i fryseren.

Av |2026-10-17T07:20:12+02:0017. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Serveringstemperatur for øl: hvilken stil serveres ved hvilken temperatur

Oppbevaring av whisky etter åpning: hvor lenge flasken holder seg god

En åpnet flaske whisky blir ikke dårlig, men den endrer seg. Om luften over whiskyen, hvorfor flasken bør stå oppreist og når det hjelper å helle over.

Av |2026-10-16T07:18:24+02:0016. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er stengt for Oppbevaring av whisky etter åpning: hvor lenge flasken holder seg

Teaspooned whisky: hvorfor Laphroaig noen ganger heter Williamson

En teskje whisky fra et annet destilleri gjør juridisk sett en single malt til en blended malt. Derfor står Laphroaig noen ganger som Williamson på etiketten.

Av |2026-10-14T07:11:20+02:0014 oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Teaspooned whisky: hvorfor Laphroaig noen ganger heter Williamson

Korksmak i vin: slik kjenner man den igjen og hva som kan gjøres med den

Korksmak er en lukt, ikke en smak, og en bit kork i glasset ditt har ingenting med den å gjøre. Hva du kjenner den igjen på, hva det ikke er, og hva du gjør med en slik flaske.

Av |2026-10-09T07:40:03+02:009. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Korksmak i vin: slik kjenner man det igjen og hva man gjør med det

Whiskysteiner eller en isbit: hva hver av dem gjør med glasset

Whiskystein kjøler, men mye mindre enn man tror. Is kjøler og fortynner, vann fortynner bare. Hva hver av de tre gjør med whiskyglasset, og når man bruker hva.

Av |2026-10-08T07:16:01+02:008 oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Whiskysteiner eller en isbit: hva hver av dem gjør med glasset

Slik drikker du rom: glasset, temperaturen og ren eller blandet

Først smakes den ren, og først deretter avgjøres det hva som skal i. Hva glasset gjør, hva vann og is gjør med duften, og når blanding nettopp er det klokeste valget.

Av |2026-10-07T07:24:26+02:007. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Slik drikkes rom: glasset, temperaturen og ren eller blandet

Slik uttales whiskynavn: Laphroaig, Bruichladdich og de andre

Laphroaig, Bruichladdich, Bunnahabhain: de fleste skotske whiskynavn kommer fra gælisk og høres annerledes ut enn de ser ut. En uttalehjelp med vanlige norske lyder, med betydningen.

Av |2026-10-06T07:30:39+02:006. oktober 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Hoe spreekt u whiskynamen uit: Laphroaig, Bruichladdich en de rest

Hva er bokkøl, og hvorfor står den især i hylla om høsten

Bockøl er ikke en farge, men en tyngde. Om navnet som kommer fra Einbeck, hvorfor bock opprinnelig er et vårøl, og de sekstiåtte bockølene i hylla vår.

Av |2026-10-05T07:32:33+02:005. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Hva er bokkøl, og hvorfor står den særlig på hyllen om høsten

Non chill filtered: hva ikke-kjølefiltrert whisky betyr

På noen whiskyflasker står det non chill filtered. Hva som skjer ved kjølefiltreringen, hvorfor 46 prosent er grensen, og hvorfor uklar whisky ikke er en feil.

Av |2026-10-04T07:14:11+02:004. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Non chill filtered: hva ikke-kjølefiltrert whisky betyr

Holdbarhet på spesialol: hva datoen på etiketten sier

På nesten hver eneste flaske står det "best før", men den datoen sier noe annet enn man tror. Hvilke øl som drikkes unge, hvilke som tvert imot blir bedre av et års lagring, og hvordan de oppbevares.

Av |2026-10-03T07:13:34+02:003. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er deaktivert for Holdbarhet for spesialøl: hva datoen på etiketten forteller

Forskjellen på konjakk og armagnac: kjelen, druen og fatet

Cognac og armagnac er begge destillerte franske viner, men kjelen, druen og fatet er forskjellige. Hva som er lovfestet, og hva det betyr på etiketten.

Av |2026-10-01T07:22:40+02:001. oktober 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Forskjellen på cognac og armagnac: kjelen, druen og fatet

Slik drikkes jenever: glasset, temperaturen og kopstoot

Jenever drikkes av et lite glass, fylt til randen. Hvilken jenever som skal være iskald og hvilken ikke, hvordan en kopstoot foregår, og hvordan en åpnet flaske oppbevares.

Av |2026-09-30T07:38:49+02:0030. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Slik drikkes jenever: glasset, temperaturen og kopstoot

Tumbler, Glencairn eller copita: hvilket whiskyglass til hva

Tumbler, Glencairn eller copita: hvert whiskyglass er laget for noe forskjellig. Hva formen gjør med duften, og hvilket glass du velger til hva.

Av |2026-09-29T07:27:31+02:0029. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Tumbler, Glencairn eller copita: hvilket whiskyglass til hva

Port eller sherry: slik skiller de to forsterkede vinene seg

Portvin og sherry er begge sterkvin, men den avgjørende forskjellen ligger i tidspunktet da alkoholen tilsettes vinen. Det forklarer hvorfor portvin er søt og sherry tørr.

Av |2026-09-28T07:23:18+02:0028. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Port of sherry: waarin de twee versterkte wijnen verschillen

Alkoholfritt spesialøl: hvilke ølstiler klarer seg uten alkohol

Op ons alcoholvrije schap staan 49 bieren: weizen, witbier, IPA, blond, radler en een trappist. Geen stout, geen tripel, geen bok. Waarom sommige bierstijlen zich zonder alcohol laten maken en andere niet.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:0027. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Alkoholfritt spesialøl: hvilke ølstiler som klarer seg uten alkohol

Hvor mye whisky som går i et glass: dram, glass og flaske

En dram har ikke noe fast mål. Hva et standardglass whisky er, hvor mange glass det blir av en flaske på sytti centiliter, og hvorfor prosenten på etiketten teller med.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:0026. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er stengt for Hvor mye whisky går det i et glass: dram, glass og flaske

Slik drikker du limoncello: rett fra fryseren, i hvilket glass og til hva

Kjøleskap eller fryser? Limoncello skal være iskald, men ikke alle flasker tåler fryseren. Pluss: hvorfor den blir uklar, hvilket glass som passer til, og når den serveres.

Av |2026-09-25T07:36:34+02:0025. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er stengt for Slik drikkes limoncello: fra fryseren, i hvilket glass og til hva

Sherry cask whisky: hvilket fat det er og hva det gjør med whiskyen

Sherry cask står på hundrevis av whiskyflasker, men hva betyr det? Om seasoning i Jerez, forskjellen mellom matured og finish, og hvorfor fargen ikke beviser noe.

Av |2026-09-24T07:14:17+02:0024. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Sherry cask whisky: welk vat het is en wat het met de whisky doet

Cask strength whisky: wat het betekent en hoe u hem drinkt

Cask strength betyr fatstyrke: etter fatet er det ikke tilsatt vann. Hvorfor styrken varierer fra batch til batch og etter alder, og hvordan en slik whisky drikkes.

Av |2026-09-22T07:06:15+02:0022. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Cask strength whisky: hva det betyr og hvordan man drikker den

Armagnac fra én årgang: hva en millesime betyr

Et årstall på en armagnacflaske er ikke en alder, men et høstår. Hva en millesime krever, hvorfor tappeåret er minst like viktig, og hvilke tre flasker med årstall som står i Bathmen.

Av |2026-09-10T13:52:18+02:0010. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Armagnac fra én årgang: hva en millesime betyr

Brandy de Jerez: slik fungerer soleresystemet og hva betegnelsene krever

Solera, Solera Reserva eller Solera Gran Reserva: på en spansk brandyflaske står en betegnelse som er fastsatt helt ned til måneden. Hva de tre ordene foreskriver, og hvordan modningen i Jerez fungerer.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:009. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Brandy de Jerez: slik fungerer solera-systemet og hva betegnelsene krever

Ferdige cocktailer: hva som er i flasken og hvorfor det hører vann med

Hva som er i en ferdigblandet cocktail, hvorfor det hører vann til, og hva alkoholprosenten på etiketten sier og ikke sier.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:007. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Kant-en-klare cocktails: wat er in de fles zit en waarom er water bij hoort

Sett sammen en egen ølpakke: hvilke stilarter som fungerer sammen

Zes flessen in een doos is nog geen proeverij. Zo is een bierpakket op te bouwen van licht naar zwaar, welke stijlen elkaar aanvullen en welke fles er bewust uit hoort te springen.

Av |2026-10-04T13:46:40+02:005. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er stengt for Sett sammen en ølpakke selv: hvilke stiler fungerer ved siden av hverandre

Bærjenever, sitronbrennevin og fruktjenever: hva som er i flasken

Atten flasker fra ni hus, og på fire av dem står ordet jenever. Om solbær, om hvorfor sitronbrandy ikke er brandy, og om de lovfestede grensene mellom jenever, likør og likorette.

Av |2026-09-04T18:35:01+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Bærjenever, sitronbrennevin og fruktjenever: hva som er i flasken

Hvor lenge holder advocaat seg, åpnet og uåpnet

Advocaat består i stor grad av egg, og det bestemmer holdbarheten. Om datoen på flasken, om oksidasjon og smakstap, og om det beste stedet for en åpnet og en uåpnet flaske.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Hvor lenge holder advocaat seg, åpnet og uåpnet

Absint og tujon: hva som er sant om den grønne fe

Absint lages med malurt, grønn anis og fennikel. Om den europeiske thujongrensen i milligram per kilo, om forbudene mellom 1906 og 1915 og om gjenåpningen av markedet mellom 2004 og 2011.

Av |2026-09-08T11:09:28+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer avslått for Absint og tujon: hva som er sant om den grønne fen

Aquavit: karwij, dille en het verschil tussen Noors, Deens en Zweeds

Aquavit skal hovedsakelig få smaken sin fra karve eller dill, og det står slik i loven. Om hva som skiller dansk, norsk og svensk, og om Linies fat som to ganger krysser ekvator.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Akevitt: karve, dill og forskjellen mellom norsk, dansk og svensk

Vieux og cognac: hvorfor nederlandsk vieux ikke kan kalles cognac

Vieux har sin egen nederlandske beskrivelse i loven, og der står ingen drue i den. Hva som til gjengjeld er i den, hvorfor den heller ikke kan hete brandy, og hva som kan sees på flasken.

Av |2026-10-04T13:46:40+02:004. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Vieux en cognac: waarom Nederlandse vieux geen cognac mag heten

Bas-Armagnac, Ténèreze og Haut-Armagnac: Gascognes tre områder

Innenfor armagnac-appellasjonen ligger tre områder, hver med sin egen undergrunn. Hva sand, leire og kalk gjør med eau-de-vie, og hvorfor armagnac klassisk destilleres i en kontinuerlig kjele.

Av |2026-09-04T17:59:03+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Bas-Armagnac, Ténarèze og Haut-Armagnac: Gasconias tre områder

Calvados, Pays d’Auge og Domfrontais: hva de tre appellasjonene foreskriver

Calvados har tre appellasjoner, hver med egne regler for kjelen, frukten og modningen. Pays d'Auge skal destilleres to ganger, Domfrontais inneholder minst tretti prosent pærer.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Calvados, Pays d’Auge og Domfrontais: hva de tre appellasjonene foreskriver

Brandy og cognac: all cognac er brandy, men ikke omvendt

Brandy is een Europese categorie met eigen eisen. Cognac legt daar een afgebakend gebied, een vaste druivenlijst en een dubbele ketelstook bovenop. Wat dat betekent voor de 57 flessen in ons schap.

Av |2026-09-07T11:44:16+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Brandy og cognac: all cognac er brandy, men ikke omvendt

Eau de vie, obstler, marc og slivovitz: hvilket fruktdestillat som er hva

Fruktdestillater deles inn i tre grupper: destillert av fersk frukt, destillert av presserester eller macerert i nøytral alkohol. Hvor grensene går og hva navnene betyr.

Av |2026-09-07T11:44:15+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Eau de vie, obstler, marc og slivovitz: hvilket fruktdestillat som er hvilket

Bianca, invecchiata, barricata eller riserva: grappaetiketter tolket

Bianca, invecchiata, barricata og riserva er ikke synonymer, men lovfestede betegnelser med egne krav. Hva hvert begrep nøyaktig krever, og hva som ikke står på etiketten.

Av |2026-09-15T11:14:15+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Bianca, invecchiata, barricata eller riserva: grappa-etiketter lest

Sercial, verdelho, bual og malmsey: fra tørr til søt madeira

De fire drunavnene på en madeiraflaske danner en skala fra tørr til søt. Om tidspunktet for forsterkning, estufagem sammenlignet med canteiro og klassene av marsala.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:004. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Sercial, verdelho, bual en malmsey: van droge tot zoete madeira

Vermouth i kjøleskapet: hvor lenge en åpnet flaske holder seg god

Vermut er aromatisert vin og ikke brennevin, og det avgjør alt når det gjelder holdbarheten. Med tidsrom per stil og den egentlige forskjellen mellom dry og rosso.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:004. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Vermout in de koelkast: hoe lang een geopende fles goed blijft

Fino, amontillado og oloroso: de tørre sherryene holdt fra hverandre

Fino, amontillado og oloroso skiller seg ikke fra hverandre i drue eller alder, men i måten de modnes på. Om flor, oksidasjon og hvor palo cortado havner imellom.

Av |2026-09-15T11:14:21+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er stengt for Fino, amontillado og oloroso: de tørre sherryene holdt fra hverandre

Hvorfor tequila drikkes med salt og sitron, og når ikke

Salt og lime hører til en bestemt type tequila, og det er ikke den typen som oftest selges nå. Om opprinnelsen til bruken, sangrita og valg av glass.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av på Hvorfor tequila drikkes med salt og sitron, og når ikke

100 prosent agave eller mixto: hva som må stå på en tequilaflaske

På en tequilaflaske står det enten at alt sukkeret kommer fra agave, eller så står ikke den regelen der. Om mixto og de 51 prosentene, NOM-nummeret og hva 100 prosent agave ikke garanterer.

Av |2026-09-07T11:44:11+02:004. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor 100 procent agave of mixto: wat er op een tequilafles moet staan

Blanco, reposado og añejo: hvor lenge tequila ligger på fat

Blanco, reposado en añejo zijn geen stijlnamen maar klassen uit de Mexicaanse norm, met een minimum aantal maanden erachter. Over de termijnen, de maat van het vat en cristalino.

Av |2026-09-15T11:14:14+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Blanco, reposado og añejo: hvor lenge tequilaen ligger på fat

Cocktailbitter og urtebitter: to ting som begge kalles bitter

Angostura går i med skvett, urtebitter i glass. Om flaskestørrelsen, hva 44,7 prosent betyr her og hvor Angostura kommer fra.

Av |2026-09-15T11:14:17+02:004. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Cocktailbitters en kruidenbitter: twee dingen die allebei bitter heten

Beerenburg eller berenburg: hvorfor begge skrivemåtene finnes og hva som kommer i

Navnet kommer fra en amsterdamsk krydderhandler, ikke fra en region. Om varemerkeretten bak den andre e-en, hva som havner i flasken og hvordan styrkene varierer.

Av |2026-09-07T11:43:37+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Beerenburg eller berenburg: hvorfor begge skrivemåtene finnes og hva som kommer i

Amaro: hvordan den italienske urtebitteren lages, og hvilke familier som finnes

Amaro betekent bitter. Over macereren in plaats van stoken, de families light, medium, fernet en carciofo, en uit welke streek elk huis komt.

Av |2026-09-15T11:14:14+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Amaro: slik lages den italienske urtebitteren, og hvilke familier som finnes

Aperol eller Campari: hvordan de to italienske aperitifbitterne skiller seg

Campari staat op 25 procent, Aperol op 11. Over het verschil in bitterheid, de rol van gentiaan en kinabast, en waarom beide merken van hetzelfde huis zijn.

Av |2026-09-07T11:43:35+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Aperol eller Campari: hva som skiller de to italienske aperitifbitterne

Alkoholfri servering på fest: hva som kommer på bordet ved siden av brus og vann

Cola en spa dekken de hele avond niet. Wat er per moment op tafel komt, hoeveel soorten genoeg is, en waarom het glas belangrijker is dan de fles.

Av |2026-10-04T13:46:40+02:004. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Alcoholvrij schenken op een feest: wat er naast fris en water op tafel komt

Hvorfor alkoholfrie bobler ikke kan hete champagne eller prosecco

Champagne, prosecco en cava zijn beschermde streeknamen, en een wijn met zo'n naam mag helemaal niet gedealcoholiseerd worden. Wat er dan wel op het etiket staat.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Hvorfor alkoholfrie bobler ikke får kalles champagne eller prosecco

0,0 eller 0,5: hva disse tallene på en flaske betyr juridisk

Alcoholvrij, alcoholarm en 0,0 zijn drie verschillende dingen, geregeld in drie verschillende wetten. Welke grens waar ligt, en wat er verplicht op het etiket moet.

Av |2026-09-10T13:52:22+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er deaktivert for 0,0 eller 0,5: hva disse tallene på en flaske betyr juridisk sett

Alkoholfri gin: hva som er i flasken når alkoholen er fjernet

Gin moet wettelijk minstens 37,5 procent alcohol hebben, dus een fles van nul procent mag geen gin heten. Hoe zo'n fles dan wel gemaakt wordt, en waarom er suiker en peper bij moeten.

Av |2026-09-07T11:43:32+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Alkoholfri gin: hva som er i flasken når alkoholen er fjernet

Hvit portvin: fra knusktørr til søt, og hva den passer til

Hvit portvin er ikke én smak. Om de fem trinnene på søthetsskalaen, hvit portvin som har modnet på tre, og glasset den hører hjemme i.

Av |2026-10-04T13:46:40+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Hvit portvin: fra knusktørr til søt, og hva den passer til

LBV eller vintage port: forskjellen og når dekantering er nødvendig

Beide komen van één oogst, maar de LBV blijft vier tot zes jaar langer op vat. Dat verschil bepaalt of de fles door een karaf moet of niet.

Av |2026-10-04T13:46:40+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for LBV eller vintage port: forskjellen og når dekantering er nødvendig

En åpnet flaske cognac: hvor lenge den holder seg god, og hvor den best oppbevares

Konjakk modnes ikke videre på flasken. Hva som derimot skjer, avhenger av luftvolumet over drikken, av lys og varme og av korken, som skal stå oppreist.

Av |2026-10-04T13:46:40+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for En åpnet flaske cognac: hvor lenge den holder seg god og hvor den står best

Å drikke cognac: hvilket glass, hvilken temperatur, og hva is gjør med duften

Glasset, temperaturen og isen gjør større forskjell enn hvilken flaske som åpnes. Hvorfor tulipanglasset fungerer bedre enn ballongglasset, og hva kulde gjør med duften.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:004. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Cognac drinken: welk glas, welke temperatuur, en wat ijs met de geur doet

Slik lages cognac: dobbeltdestillert i alambic charentais

Fra syrlig ugni blanc til eau-de-vie: to ganger destillering over åpen ild i en kobber-alambic charentais, klar til 31. mars, og deretter år på fransk eik.

Av |2026-09-04T14:18:38+02:004. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Hoe cognac gemaakt wordt: dubbel gestookt in de alambic charentais

Cognacens cru-områder: Grande Champagne, Petite Champagne, Borderies og Bois

Cognac-området er delt inn i seks cru'er, trukket langs kritlaget i undergrunnen. Om Grande Champagne, Borderies, Bois og hva Fine Champagne krever.

Av |2026-09-07T11:42:55+02:004. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor De cru’s van cognac: Grande Champagne, Petite Champagne, Borderies en de Bois

Hva VS, VSOP, Napoléon og XO betyr på en cognacflaske

De letters op een cognacfles zeggen hoe oud de jongste eau-de-vie minimaal is. Over het compte-systeem, de telling vanaf 1 april en waarom XO sinds 2018 tien jaar is.

Av |2026-09-07T11:42:55+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer stengt for Hva VS, VSOP, Napoléon og XO på en konjakkflaske betyr

Femdobbelt destillert og tre ganger filtrert: hva det betyr på en vodkaflaske

Femdobbelt destillert, tre ganger filtrert: ingen av tallene er fastsatt eller kontrollert. Hva som teknisk ligger bak, og hva man kan stole på.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Femdobbelt destillert og tredobbelt filtrert: hva det betyr på en vodkaflaske

Potetvodka og kornvodka: hva forskjellen gjør i flasken

Potet eller korn: råvaren avgjør hvor mye arbeid en liter vodka koster og hva som blir igjen i flasken. Hva reglene sier om det og hvordan det kan ses.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:004. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Aardappelwodka en graanwodka: wat het verschil in de fles doet

Advocaat og eggelikør: hvorfor det ikke er det samme

På etiketten er advocaat og eggelikør det samme ordet. Grensen som faktisk betyr noe går mellom advocaat og likør med egg, og den ligger i mengden eggeplomme per liter.

Av |2026-09-15T11:14:16+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Advocaat og eggelikør: hvorfor det ikke er det samme

Triple sec, curaçao, Cointreau og Grand Marnier holdt fra hverandre

Twee van deze vier namen zeggen iets over de drank, twee zijn merken, en geen van vieren is een wettelijke categorie. Over gedroogde bittere schil, drie keer stoken en het verschil tussen neutrale alcohol en cognac.

Av |2026-09-15T11:14:19+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er stengt for Triple sec, curacao, Cointreau og Grand Marnier holdt fra hverandre

Likør eller likorette: hva forskjellen er og hvorfor det står på etiketten

Likør begynner juridisk ved femten prosent alkohol og hundre gram sukker per liter. Under det kan ikke ordet stå på flasken. Hvorfor så mange flasker ligger på nøyaktig 14,9 prosent, og hva likorette betyr og ikke betyr.

Av |2026-09-04T13:06:58+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Likør eller likorette: hva forskjellen er og hvorfor det står på etiketten

Hvordan jenever destilleres: maltvin, einebær og tilsetning på nytt

Fremstilling av jenever består av tre spor som først møtes til slutt: maltvin av korn, et urtedestillat med einebær og nøytral alkohol fra kolonnen. Byggeplanen steg for steg.

Av |2026-09-04T12:46:28+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Hvordan jenever destilleres: maltvin, einebær og omdestillasjon

Ung jenever, gammel jenever og corenwijn side om side

Forskjellen mellom ung og gammel jenever dreier seg om én grense: femten prosent maltvin. Corenwijn ligger på femtien. De tre stilene side om side i en tabell, med det tabellen ikke forteller.

Av |2026-09-15T11:14:18+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Ung jenever, gammel jenever og corenwijn side om side

Corenwijn: den mest maltrike jeneveren, og hvor den kommer fra

Corenwijn moet voor minstens eenenvijftig procent uit moutwijn bestaan en alle alcohol erin komt uit graan. Over de eisen, de drie spellingen en de streek waar de stijl vandaan komt.

Av |2026-09-04T12:46:27+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Corenwijn: den mest maltaktige jeneveren, og hvor den kommer fra

Oude jenever en moutwijn: waarom oud niets met leeftijd te maken heeft

Oude jenever er ikke en alder, men en nedre grense: minst femten prosent maltvin. Om hvordan maltvin oppstår i tre destillasjonsrunder, hva tre gjør og ikke gjør med den, og hvorfor fargen ikke forteller noe.

Av |2026-10-04T13:46:40+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer deaktivert for Oude jenever en moutwijn: waarom oud niets met leeftijd te maken heeft

Jonge jenever: hva jong betyr på etiketten

Jong på en jeneverflaske er ikke en alder, men en oppskrift: høyst femten prosent maltvin, høyst ti gram sukker per liter og fargeløs. Hvor den grensen kommer fra, og hva man bør se etter i butikken.

Av |2026-10-04T13:46:40+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er deaktivert for Jonge jenever: hva jong betyr på etiketten

Overproof og navy strength: hva alkoholprosenten på en rommflaske betyr

Hvor rommens alkoholprosent kommer fra, hvorfor førti prosent ble normen, og hva overproof, navy strength og fatstyrke egentlig betyr.

Av |2026-09-07T11:42:48+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er deaktivert for Overproof og navy strength: hva alkoholprosenten på en romflaske betyr

Old Tom gin: den søtede stilen og hva sukkeret gjør

Old Tom er den søtede ginen og har ingen lovfestet definisjon. Hvor sukkerdoseringen ligger mellom London Dry og likør, og hvorfor de klassiske cocktailene krever den.

Av |2026-09-07T11:42:14+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Old Tom gin: den søtede stilen og hva sukkeret gjør

Nederlandsk gin: hvilke destillatører som destillerer her

Av de 482 ginene i Bathmen kommer 101 fra Nederland, fra 34 produsenter. Hvor de ligger, fra Schiedam til Deventer, og hva en jenever-fortid gjør med en gin.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Nederlandsk gin: hvilke destillatører brenner her

Sloe gin: ikke gin, men en likør av slåpebær

Sloe gin når ikke opp til de 37,5 prosentene som kreves for gin, og er derfor juridisk sett en likør. Hva slåpetørnbær er, hvordan de havner på flasken, og hvorfor det må sukker i.

Av |2026-09-10T13:52:25+02:004. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Sloe gin: ikke gin, men en likør av slåpebær

Å brygge øl: fra malt til flaske i ni trinn

Malting, mesking, koking med humle, gjæring og lagring. Hva hvert trinn i bryggingen gjør i glasset, hvor forskjellen på overgjæring og undergjæring ligger, og hva tørrhumling egentlig er.

Av |2026-09-15T11:14:11+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Ølbrygging: fra malt til flaske i ni trinn

Italiaans bier: van industriële pils tot birra artigianale

Italia er et vinland som først sent fikk sin egen ølhistorie. Om den industrielle pilsen, den birra artigianale som har vokst fram siden 1996, italian pilsner med tørrhumling, og kastanje og druemost i kjelen.

Av |2026-09-03T10:51:21+02:002. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Italiaans bier: van industriële pils tot birra artigianale

Glutenfritt øl: brygget av annet korn eller med glutenet fjernet

Glutenvrij bier ontstaat op twee manieren: brouwen van gierst, sorghum of boekweit, of gewoon gerstebier waar het gluten met een enzym uit is gehaald.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer stengt for Glutenfritt øl: brygget på annet korn eller med glutenet fjernet

Alkoholfritt øl: hvordan det lages og hvorfor det har blitt bedre

Av de 892 ølene i Bathmen er niogførti alkoholfrie. Det finnes tre måter å lage et slikt øl på, og alle tre gir noe forskjellig.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Alkoholfritt øl: hvordan det lages og hvorfor det har blitt bedre

Tysk øl: Reinheitsgebot og stilene fra hver region

Vi fører 39 tyske øl mot 313 belgiske. Hva Reinheitsgebot fra 1516 foreskriver og ikke foreskriver, hvilken stil som hører til hvilken region, og hvorfor tyske bryggerier holder seg så lenge til én øl.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Tysk øl: Reinheitsgebot og stilene fra region til region

Grytekokt kjøtt med øl: hvilket øl som hører med og hvorfor

Een werkend recept voor Vlaams stoofvlees, plus het antwoord op de vraag die bij ons het vaakst gesteld wordt: welk bier gaat erin, en wat doet dat met de saus.

Av |2026-10-04T13:46:40+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Kjøttgryte med øl: hvilken øl som hører hjemme i den, og hvorfor

Belgisk øl: trappist, klosterøl og de ville gjærtypene fra Zennedalen

313 av våre 892 øl kommer fra Belgia. Hva trappistmerket egentlig betyr, hvordan klosterøl skiller seg fra det, og hvordan lambiek, geuze og kriek oppstod i Zennedalen.

Av |2026-09-03T11:51:02+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Belgisk øl: trappist, klosterøl og de ville gjærtypene i Zenne-dalen

Chardonnay-vin: hvorfor den samme druen smaker forskjellig overalt

Chardonnay finnes på nitti av vinene våre og kommer fra åtte land. Hvorfor Chablis, Côte de Beaune, Champagne og den nye verden blir så forskjellige, og hva tre, malolaktisk omdannelse og batonnage gjør med det.

Av |2026-09-02T16:49:01+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Chardonnay-vin: hvorfor samme drue smaker ulikt overalt

Amarone della Valpolicella: hvorfor druene først tørkes inn

Corvina og rondinella kommer først i månedsvis på tørkeloftet. Hva appassimento gjør med druen, og hvordan Amarone skiller seg fra Valpolicella, Ripasso og Recioto.

Av |2026-09-02T16:31:09+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Amarone della Valpolicella: hvorfor druene tørkes først

Rioja: de tre delområdene og hva crianza, reserva og gran reserva betyr

Rioja i korte trekk: tempranillo, delområdene Rioja Alta, Alavesa og Oriental, hva crianza, reserva og gran reserva nøyaktig krever, og hvorfor fatet er amerikansk.

Av |2026-09-02T16:27:40+02:002. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Rioja: de drie deelgebieden en wat crianza, reserva en gran reserva betekenen

Barolo-vin: én drue, elleve kommuner og tre års tålmodighet

Barolo komt van één druivenras, uit elf gemeenten in de Langhe, en mag pas na ruim drie jaar de deur uit. Wat de DOCG voorschrijft, en waarin Barbaresco verschilt.

Av |2026-09-02T16:31:31+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Barolo wijn: één druif, elf gemeenten en drie jaar geduld

Primitivo: de druif van Puglia en het verschil met Manduria

Primitivo kommer fra Puglia, Italias hæl. Om varmen og jorden, båndet til zinfandel og tribidrag, og hvorfor Primitivo di Manduria er noe annet enn vanlig Primitivo.

Av |2026-09-02T16:24:11+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Primitivo: druen fra Puglia og forskjellen til Manduria

Whisky fra de skotske øyene: ingen region, men en familie

Skye, Mull, Arran, Harris, Orkney, Jura og Raasay lager alle whisky, men Islands er offisielt ikke en skotsk region. Hva øyene deler, og hvor de skiller lag.

Av |2026-09-08T11:10:55+02:002. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Whisky van de Schotse eilanden: geen streek, wel een familie

Speyside whisky: hvorfor det ikke finnes så mange destillerier noe annet sted

Av de 3 784 whiskyene i Bathmen kommer 696 fra Speyside. Hvorfor ligger flest destillerier i verden akkurat der, og stemmer det at de ligner hverandre?

Av |2026-10-12T14:06:52+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Speyside whisky: hvorfor det ingen andre steder finnes så mange destillerier

Amerikansk whiskey: bourbon, rye og Tennessee holdt fra hverandre

Hva bourbon må være ifølge loven, hva rye skiller seg i, hva Tennessee whiskey gjør ekstra, og hvorfor fatene fra Kentucky havner i skotsk, irsk og japansk whisky.

Av |2026-09-02T15:50:06+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Amerikansk whiskey: bourbon, rye og Tennessee holdt fra hverandre

Irsk whiskey: tredobbel destillasjon og en kategori som ikke finnes noe annet sted

Hvorfor står det noen ganger et e i whiskey, hva gir den tredje destillasjonen, og hvorfor finnes single pot still bare på Irland? En rundtur i irsk whiskey, fra nesten-undergangen til gjenoppstandelsen.

Av |2026-09-07T11:42:05+02:002. september 2026|Ukategorisert|Kommentarer er slått av for Irsk whisky: tre ganger destillering og en kategori som ikke finnes andre steder

Japansk whisky: hvor den kommer fra, og hvorfor den smaker annerledes

Japan bygde whiskyen sin etter skotsk modell og endte et helt annet sted. Om bytthandelen med fat som ikke finnes, om mizunara-eik, og hvorfor destilleriets navn sier mer enn landet.

Av |2026-10-12T14:06:52+02:002. september 2026|Ukategorisert|Reacties uitgeschakeld voor Japanse whisky: waar hij vandaan komt en waarom hij anders smaakt
Gå til toppen