Forklaring2. september 20266 min lesing

Hos oss i Bathmen står 3 784 whiskyer på hyllen. På 1 656 av dem står det en alder: tolv år, atten år, av og til tretti. På de øvrige 2 128 flaskene står det ikke noe tall i det hele tatt.

Den forskjellen gir ved disken flere spørsmål enn noe annet ord på etiketten. For hva betyr det tallet egentlig, og hva sier det ikke?

Tallet viser til den yngste whiskyen i flasken

Nesten ingen flaske whisky kommer fra ett enkelt fat. Det som er i flasken, er en sammensetning. En blender har valgt ut fat, smakt på dem og blandet dem i et bestemt forhold. Ved en single malt kommer alle fatene fra samme destilleri, ved en blend fra flere hus, men i begge tilfeller er det mer enn ett fat i flasken.

Regelen er enkel og streng. Står det tolv år på etiketten, må den yngste whiskyen i blandingen ha ligget minst tolv år på tre. Eldre er tillatt, så mye blenderen vil, men ikke noe yngre. Tallet er altså en nedre grense og ikke et gjennomsnitt.

Dermed er det forklart hvorfor to flasker med samme tall kan ligge så langt fra hverandre. I den ene tolvåringen er det nesten bare tolvårig whisky, i den andre en kjerne av mye eldre fat med en liten andel ung whisky ved siden av. På etiketten ses ikke denne forskjellen.

Under de tolv ligger det enda en nedre grense, og den er lovfestet. Scotch må ha ligget minst tre år på et eikefat i Skottland før den kan kalles whisky. Det som har ligget kortere, er nytt destillat og må forlate huset under et annet navn.

Rader med eikefat på siden i et mørkt lager hos Bruichladdich på Islay
Rader av fat på siden i et lager hos Bruichladdich på Islay, hvert med merkingen i bunnen. Av de trettiåtte flaskene fra dette huset som vi fører, har under halvparten en aldersangivelse. Foto: Nigel Brown (CC BY 2.0), via Wikimedia Commons

Hva som skjer i fatet, og hva som forsvinner ut av det

Ferskt destillat er fargeløst og skarpt og lukter først og fremst av korn og jær. Alt man senere kjenner igjen i glasset av farge, vanilje, krydder og tørr ved, kommer fra fatet eller oppstår gjennom årene whiskyen tilbringer der.

Eiketre gjør tre ting samtidig. Det avgir: farge, søte toner fra det ristede treverket, tanniner, og ved amerikansk eik en kremet side overfor mer krydrethet ved europeisk eik. Det tar også bort, for det forkullede innerlaget virker som et filter for svovelaktige og skarpe toner. Og det slipper oksygen gjennom, for stavene er ikke lufttette.

Hvor raskt det går, avhenger av fatet. Et fat som fylles med whisky for første gang gir fra seg mye og gjør det raskt. Det samme fatet fylt andre eller tredje gang virker langsommere, men lar mer av destilleriets egen karakter stå igjen. Et lite fat virker raskere enn et stort, fordi det per liter er mer tre mot væsken.

Og noe forsvinner. Hvert år damper en del av innholdet ut gjennom treet, i Skottland grovt regnet to prosent per år. Det kalles angel’s share, englenes andel. Etter tjue år er en solid del av fatet dermed borte, og det er den viktigste grunnen til at gamle tappinger er sjeldne. Hva som damper bort, avhenger av lageret: i fuktig lager forsvinner hovedsakelig alkohol og prosenten i fatet synker, i tørt og varmt lager forsvinner hovedsakelig vann og prosenten stiger i stedet.

Når whiskyen først er på flaske, stopper alt det. Glass avgir ingenting og slipper ikke noe gjennom. En tiåring som settes i skapet i tjue år, forblir en whisky på ti år.

Dalmore-destilleriet ved Alness ved Cromarty Firth
Dalmore-destilleriet ved Alness ved Cromarty Firth. Den eldste Dalmore som for tiden står på hyllen vår, er tjuefem år gammel. Foto: Alan Jamieson (CC BY-SA 3.0), via Wikimedia Commons

Hvis det ikke står noe tall på flasken

Godt over halvparten av whiskyene våre har ingen aldersangivelse. I bransjen kalles det NAS, kort for no age statement. Det er ikke et triks, og det er heller ikke et kvalitetsstempel. Det er valget om å utelate tallet.

Det er det gode grunner til. En blender som år etter år vil levere den samme smaken, vil fritt kunne øse av fat av ulik alder. Setter han et tall på flasken, må han rette seg etter det yngste fatet. Et ungt destilleri har ennå ikke noe liggende som er gammelt nok. Og noen hus synes rett og slett at fatet eller kjelen er mer interessant å fortelle om enn antall år.

Det finnes også en bakside, og den må vi være ærlige om. Uten tall har man ett holdepunkt mindre. En flaske uten alder kan være en omhyggelig bygget blanding, men den kan også være yngre enn det som står ved siden av, og det kan man ikke lese av etiketten. Se da på det som faktisk står: hvilket destilleri, hvilken fattype, hvilken styrke. Står det ikke der, spør.

Inngangen til Tomatin-destilleriet nær Inverness
Inngangen til Tomatin-destilleriet ved Inverness. Tomatin tapper dessuten under navnet Cu Bocan; av den serien har vi to flasker stående, begge uten aldersangivelse. Foto: Darrin Antrobus (CC BY-SA 2.0), via Wikimedia Commons

Eldre er ikke automatisk bedre

Treet fortsetter å virke så lenge whiskyen ligger på fat, og på et tidspunkt har det blitt for mye. Tanninene begynner å dominere, whiskyen blir tørr og trepreget, og destilleriets karakter forsvinner under fatet. Hvor det vendepunktet ligger, varierer fra destillat til destillat og fra fat til fat, og derfor smaker en blender i stedet for å se på kalenderen.

Lett og blomsterpreget destillat fra høye kjeler kan som regel holde lenge. Tungt og oljeaktig destillat er ofte tidligere på sitt beste. Torvrøykt whisky er en historie for seg, for røykstoffene avtar gjennom årene. En veldig gammel torvrøykt whisky er derfor en vesentlig annen drikk enn den samme whiskyen i ung alder. Ikke mindre, men annerledes.

På hyllen vår ses det samme forholdet. Tolv år er med 236 flasker den vanligste alderen, ti år følger med 220. Av tretti år og eldre står det 105. Tyngdepunktet ligger ikke tilfeldig i midten, for der er de fleste fatene på sitt beste.

Velg derfor ikke bare ut fra tallet. Et godt førstefylt fat etter ti år gir mer enn et utslitt fat etter tjuefem.

Besøkssenteret ved Cragganmore-destilleriet ved Ballindalloch
Cragganmores besøkssenter ved Ballindalloch. Av de elleve Cragganmore-flaskene vi fører, har fire en aldersangivelse, fra tolv til tjuefem år. Foto: Andrew Abbott (CC BY-SA 2.0), via Wikimedia Commons

Hvor du kan begynne

Den hyggeligste måten å få taket på dette er å sammenligne. Sett to flasker fra samme destilleri side om side, én med og én uten aldersangivelse. Eller ta to hus med samme alder på etiketten og legg merke til hvor forskjellig tolv år kan slå ut.

Vil man se seg om selv, står hele whiskyhyllen i butikkens søkemotor. Vet man ikke hvor man skal begynne, kan man komme innom i Bathmen eller ringe 0570 541 278. Da ser vi på det sammen.

Les videre

Hva som ellers står på en etikett, kan man lese i single malt, blended og grain: hva som står på en whiskyflaske. Bakgrunnen for kategorien finnes på siden vår om whisky, og spesielt for Skottland på whisky fra Skottland. Alle husene vi fører, står samlet på siden med whiskymerker.

Destilleriene på bildene ovenfor finnes her: Ardbeg, Bruichladdich, The Dalmore, Tomatin og Cragganmore. Den fjerde flasken ovenfor kommer fra Highland Park på Orkney.