Forklaring2. september 20266 min lesing

I tillegg til de 892 ølene som står på hyllen hos oss i Bathmen, har vi 197 forskjellige ølglass. Det høres ut som mye bry for et tomt stykke glass, og likevel kommer folk innom spesielt for dem. Som regel med det samme spørsmålet: hvilket glass hører egentlig til her?

Det korte svaret er at glassets form styrer to ting: hvor mye skum som blir stående, og hvor mye duft som når nesen. Det lange svaret begynner med de nederlandske målene, for de finnes ingen andre steder.

Fluitje, vaasje og amsterdammertje

I den nederlandske serveringsbransjen serveres pils i tre standardstørrelser, og alle tre har fått sitt eget navn.

Fluitje er det minste: et smalt, høyt glass på rundt 15 til 20 centiliter. Smalt og høyt er nettopp meningen. Det er lite øl i kontakt med luften, så det holder seg kaldt og kullsyren blir lenger i ølet. Et fluitje øl er ment å drikkes raskt, ikke å bli sittende med.

Vaasje er den vanlige størrelsen, som regel rundt 25 centiliter, med en avsmalnende form som blir litt bredere oppover. Bestilles det en øl på en kafé uten å nevne størrelse, er det dette glasset som serveres.

Amsterdammertjen ligger imellom og kjennes igjen på formen: rett, med et lett knekk eller en ribbe i glasset. I Amsterdam har det lenge vært standardmålet, derav navnet. Over dette finnes halvlitersglasset, i den vestlige delen av landet også kalt en ølkrus eller bare en halv.

Viktig for alle disse målene: streken på glasset er innholdet uten skum. Det som står over, er skumkragen, og den hører med.

En hylle med titalls forskjellige ølglass side om side
Vi har 197 forskjellige ølglass ved siden av 892 øl. Nesten hvert belgiske bryggeri designer sitt eget glass og leverer det til restaurantene. Foto: Mini.fb (CC0), via Wikimedia Commons

Hvorfor formen styrer skummet

Skum er ikke bare til pynt. Skummet skjermer ølet fra luften, holder på duften og sørger for at kullsyren ikke forsvinner på én gang. Forsvinner skummet i løpet av ett minutt, er ølet flatere.

Glassets form avgjør hvor lenge skumkransen blir stående. Et glass som blir smalere oppover, som en tulipan, presser skummet mot midten og holder det samlet. Et glass som blir videre oppover, lar kransen synke sammen. Dessuten har nesten hvert gode ølglass nederst et ruglete sted eller et inngravert motiv. Det er ikke pynt: på en slik ujevnhet dannes det hele tiden nye kullsyrebobler som stiger oppover og fyller på skummet.

Enda en grunn til at glasset betyr noe: fett er skummets fiende. Et glass med en fettfilm, selv om den ikke synes, ødelegger skummet så snart ølen er skjenket i.

Nærbilde av skumkragen på et glass øl
Boblene i skumkragen er ikke alle like store. Jo finere og jevnere skum, desto lenger blir det stående, for små bobler faller saktere sammen. Foto: Public Domain Images (Public domain), via Wikimedia Commons

Tulipan og kalk: hvorfor en tripel ikke hører hjemme i en fløyte

Med en pils på rundt 5 prosent handler det om friskt og kaldt. Med en tripel, en dubbel eller en quadrupel handler det om noe annet: de ølene har mye mer duft i seg, og duft trenger plass for å samle seg.

To former er i bruk. Tulipanglasset står på en fot, buler ut på midten og smalner av igjen øverst. I den buken får duften plass, og den smale kanten samler den mot nesen din. Kalken eller begeret er bredere og åpnere og brukes særlig til kloster- og trappistøl. Her er skumkragen selv en del av bildet: bred og tykk, med duften som sakte kommer gjennom.

Hvis en tripel skjenkes i et flutglass, skjer det to ting. Duften slipper ut langs kanten før man rekker å lukte på den, og det er så lite plass at man må skjenke etter fire ganger. For smaken gjør det en forskjell, selv når det ikke er noe galt med ølet.

Hveteøl får igjen sin egen form: et rett, tykkvegget glass som blir bredere oppover, slik at det er plass til den kraftige skumkronen som hveteøl danner.

Kuleglasset for weizen og seidelen

Weizenglasset er den rare fuglen: et høyt, slankt glass på en halv liter som utvider seg til en kule øverst. Det har en grunn. Hveteøl inneholder mye kullsyre og gjær og får derfor en enorm skumkrone. Kulen fanger skummet slik at det ikke renner over kanten, og den høye, smale underdelen viser ølets uklarhet.

Seidelen er det motsatte av all den oppfinnsomheten: tykt glass, et håndtak og ikke noe mer. Det håndtaket er ikke gammeldags, men en funksjon. Hånden holder glasset uten å varme opp ølet, og tykt glass isolerer. Til en pils som drikkes i ro og mak er det fint; til et aromatisk øl er en seidel nettopp uegnet, for den brede åpningen lar alt slippe ut.

Et ølkrus med skumkrage sett ovenfra
En halvlitersstein med øl i veier fort over et kilo. Derfor er hanken på disse glassene så kraftig utformet. Foto: © 2005 by Tomasz Sienicki [user: tsca, mail: tomasz.sienicki at gmail.com] (CC BY 2.5), via Wikimedia Commons

Slik behandles glasset

Et godt glass som behandles feil, gjør ingenting. Tre punkter som gjør mest forskjell.

Ølglass vaskes adskilt fra fete oppvaskgjenstander og med lite oppvaskmiddel. Skyll godt, for såperester ødelegger skumkransen. La deretter glasset dryppe av opp ned på et rist i stedet for å tørke det med et oppvaskhåndkle, for et håndkle etterlater fibre og fett.

Skjenk ikke i et iskaldt, knusktørt glass, men i et glass som først er skylt med kaldt vann. Og vipp glasset under skjenkingen: først skrått, så rett opp, slik at skumkragen kan styres i stedet for bare å skje.

Antikke ølkrus i keramikk med tinnlokk i en vitrine
Keramikk holder temperaturen lenger enn glass. Derfor ble den tyske seidelen i hundrevis av år laget av steintoy med lokk, og først langt senere av glass. Foto: Thomas Quine (CC BY 2.0), via Wikimedia Commons

Hvor du kan begynne

Man trenger ikke anskaffe et helt skap fullt av glass. Med tre sorter kommer man langt: et vaseglass eller amsterdammertje til pils, en tulipan eller kalk til de tyngre belgierne og et weizenglass til hveteløl og weizen. Et krus er fint, men ikke et must.

Av de 197 ølglassene vi fører, er de fleste bryggeriglass: laget for ett bestemt øl, med den størrelsen og formen bryggeren selv har valgt. Er man usikker på hvilket glass som hører til ølet, er man velkommen til å komme innom eller ringe 0570 541 278.

Les videre

Alle glassene vi fører, står samlet på siden glass. Ølet selv finnes på siden øl, og per bryggeri på ølmerker. Blant husene som lager sitt eget glass, finnes blant andre Grolsch, La Trappe og Texels.

Vet man ikke hvilken øl man vil ha i glasset, kan man lese ølstiler på rad: fra tripel til stout. Og om hva man får tilbake i den andre enden skrev vi pant på en kasse øl. Man kan søke videre i hele ølutvalget vårt.